Tiden etter sommerferien og tiden etter juleferie synes jeg ofte er ganske lik. Du kommer tilbake til skole eller jobb etter en lengre periode ferie. En periode med litt ekstra kos, hygge og fullstendig avslapning. Når det nye semesteret eller jobbperioden starter opp setter du deg kanskje noen mål for hva du skal oppnå før året er omme eller når året starter opp igjen. Sånn er det ihvertfall for meg. 

Jeg liker godt og trenger ofte å ha konkrete målsetninger å forholde meg til for hele tiden å utvikle meg, se resultater og vite at jeg er kommet et steg lengre. Dette gjelder både på jobb, trening, familie og venner. Det har ingen ting med "flink-pike-syndromet" å gjøre, men det er fordi jeg trenger struktur i hverdagen min og ha noe å kunne klappe meg på skulderen for. 

Jeg mener at det er sunt å sette seg mål. Vite at du hele tiden kan yte litt bedre, ha tro på deg selv og kjenne at du har lyst til å bli bedre. Jeg er på en plass i livet hvor jeg kanskje ikke er helt sikker på hvor jeg vil selv om jeg har fast jobb som jeg trives veldig godt i, som har potensiale for utvikling, jeg bor sammen med mannen i mitt liv, jeg har gode, nære venner og en familie jeg ikke klarer meg uten, jeg trives i min egen kropp og er motivert til mat og trening. Jeg er egentlig ganske lykkelig. Men det er jo hele tiden rom for forbedring? Jeg kan jo bli bedre, det kan vi alle. Men det som er vanskelig er at det er jo bare jeg som kan måle meg? Jeg skal ikke sammenligne meg med andre, men med meg selv. Hvor var jeg i fjor på denne tiden? Har jeg kommet dit jeg ønsket på et år? 

Det er såå mange flotte, flinke, motiverende og tøffe mennesker der ute som man gjerne ønsker å være. Man ønsker seg kroppen, livet, kjæresten, jobben og suksessen til dette mennesket og noen tenker at det faktisk er mulig og nødvendig. Men er det deg? Er det din lykke? Eller tror du at fordi dette mennesket du ser opp til er lykkelig i sin suksess så skal du også bli det ved å gjøre det samme, se tilnærmet lik ut, ha de samme klærne, ha samme filter på instagram, mene det samme osv? NEI. Det å finne din egen stemme i livet, ditt grunnlag for hvordan og hvorfor du er lykkelig er mye viktigere enn å jage etter andres suksess og lykke. Bli gjerne inspirert og la det motivere deg. Men tro ikke at du har oppnådd noe når du selv mener du er lik som han eller henne. Din egen originalitet er utgangspunktet for dine mål og din lykke. Og la deg ikke påvirke på veien. Hadde vi alle vært på denne jorda for å være det samme, mene det samme, se like ut og oppnå det samme så hadde vi gått i oppløsning.

Jeg tror på individualitet og egen styrke. Tørr å si at dette er mitt mål, dette er det jeg vil. Og pass på unne andre mennesker sin suksess på veien. 


Photo: Patrick Oldenborg

 

Martine

05.11.2015 kl.21:28
Følern! Bra skrevet:-)

Emilie Skaget

06.11.2015 kl.14:40
Veldig bra skrevet! Jeg skjønner hva du mener, og kjenner meg veldig godt igjen:-)

Charlotte

06.11.2015 kl.15:03
Emilie Skaget:

Takk for det Emilie! :-)

Skriv en ny kommentar

hits