Vi var desperate, vi var blodige og vi var sinte. Vi lette etter hverandre blant blod og ruiner. Vi luktet redsel. Jeg hadde vpen og jeg brukte det. Skuddene var enklere fyre av enn jeg hadde ventet. Vi gikk rundt i mrket, skte lys eller varme. Skuddene blefjernere. Jeg kunne kjenne hjertet mitt dunke, jeg hadde ikke kjent det p en stund. Det var godt kjenne at jeg levde, det betydde at jeg var en mindre de klarte ta livet fra.

Det var s ekte i natt. Det var s virkelig, varmt og nrt. Jeg vknet av vte klr og sengety og at jeg snakket i svne. Samboeren min trodde jeg kjeftet p han fordi han var urolig .Helt til jeg roper ut i lufta "Vi er i krig!".

Jeg har virkelig aldri drmt om krig p denne mten fr, jeg var midt i det. Jeg levde i det. Jeg flte snn p det, og i drmmen s visste jeg ikke at det var en drm.

Det er klart at vi pvirkes av det vi ser p tv og i alle slags media. Da vi fikk beskjeden om hva som hadde skjedd i Paris p fredag, s klarte jeg ikke forholde meg til det. Jeg leste om det p nett, overskriftene, men klarte ikke klikke meg inn p artiklene. Jeg ville heller ikke se nyheten. Feigt? Ja det er mulig, men jeg blir s lett pvirket. Jeg fr s ufattelig vondt inni meg. Jeg blir s lei meg, frustrert og hjelpels. Jeg blir sint. Jeg grter og grter. Det skjedde i gr.
Vi s p nyhetene og jeg klarte ikke stopp grte. Denne gangen flte jeg at det var s enormt nre.Nrmereenn noen gang. Ondskapen kryper opp igjennom Europa. Jeg fikk panikk.

Jeg leser, dessverre, en del kommentarer og statuser p bl.a Facebook som gr til et litt kritisk angrep p de som viser sin sttte med flagg som profilbilde, som tenner lys pambassadenog de kritiserer menneskesynet til disse som prver vise sin sorgogsttte. Argumentet er at ikke bare Paris lider, men hele verden. At vestlige terrorml fr strre mediadekning enn andre steder i verden. Det er mulig at du fler det, men jeg har ikke sett p nyhetene p gud m vite hvor lenge uten at det har omhandlet et eller annet bombeangrep, sivile som er drept hundrevis av gangen, eller en form for terror. Jeg ser det hver dag, jeg leser om det hver dag. Det er fjernt, men likevel nrt.

I helgen kom det ekstremt mye nrmere. Det tror jeg veldig mange av oss fler p. Det er Paris - en by de aller fleste av oss har et forhold til. Mennesker vi kjenner som er der, steder vi har vrt og et folk vi kjenner.

Det som virkelig slo meg ut i gr og gjorde at redselen og sorgen tok meg var at det for det frste var s meningslst. Meningslse ml. Men likevel med et forml; drepe flest mulig uskyldige mennesker.
Det andre som slo meg var at dette kunne vrt i Oslo. I byen min, i landet vrt. Det kunne vrt p Ullevl Stadion, det kunne vrt p Rockefeller konserthus og p restauranter p Grnerlkka. Jeg s for meg selv i situasjonene. Jeg s meg selv livredd, kjempe for livet, ikke forst hva som skjer, bli fratatt friheten.

Det satte ting i perspektiv. Alt jeg ser p nyheter og leser om i verden som omhandler krig, terror og faenskap blir s fjernt. Jeg klarer ikke ha noen virkelighetsoppfatning av det. Det er plasser i verden og et folk jeg ikke kan relatere til p en mte. Jeg kjenner meg ikke igjen, jeg kan ikke identifisere meg. Det blir vanskelig.
Likevel vil jeg jo hjelpe og stiller opp for Flyktninghjelpen og er frivillig i Rde Kors. Jeg stiller meg tilgjengelig for hjelpe, men jeg skjnner ikke hva som skjer.

Denne gangen fikk jeg virkelig fle det p kroppen. Og vr s snill dere der ute og ikke bli sint p meg av den grunn. Vi er alle forskjellige og vi reagerer alle ulikt. Jeg har ikke et annet politisk ststed, jeg sttter ingen ekstremister, og jeg mener ikke at noen fortjener fred mer enn andre.

Slik kjenner vi Paris - kjrlighetens by. Det er ikke rart dette berrer. Vi har et eierskap til det, en drm om Paris.



Henrik Sortland

15.11.2015 kl.11:08
Flott innlegg! nsker deg en god og fredfull sndag :-)

Les gjerne innlegget p bloggen min, om hva jeg mener vi alle kan bidra med, for gjre det norske samfunnet og verden til et bedre sted, etter den grusomme terroraksjonen i Paris, fredag kveld. <3

Hompetitten

15.11.2015 kl.11:10
Skrev nettopp litt om det selv. Jeg viser min sttte til Paris, men m ikke glemme at det som skjedde i paris skjer ofte i Syria. Ingen endrer profilbilde for dem. Dette er hva syria flykter fra, men dem fr ikke en kronikk i vg engang. Jeg sttter paris med hele meg, men sttter ogs syria 💓

Skriv en ny kommentar

hits